Kommunikasjon
Jeg blir litt oppgitt av folk som reagerer på at andre blir sint eller at men reagerer på en måten ikke er forventet. Slik som denne politikvinnen. Hun var oppgitt over at en voksen mann ikke hadde bedre folkeskikk, når han ba henne kysse seg i ræva. Ja vel. Men nå skal ikke jeg si hva som rett eller galt i i denne situasjonen, det får retten ta seg av.
Men, det er annen side av saken jeg tenker på, og som jeg synes er rart ikke politikvinnen stiller seg. Det er: Hvorfor reagerer han slik mot meg? Er det noe med min oppførsel / væremåte som gjør det? Er det noe med min personlighet han reagerer på ?? osv osv.
Jeg må si at jeg er temmelig overrasket over at ikke folk spør seg disse spørsmål fra tid til annen, man kan faktisk ha en side ved sin personlighet som andre reagerer negativt på, og man kan provosere andre mennesker uten være klarover det sjøl. Hva handler dette om?? Jo, det handler om en ting. Kommunikasjon. Og til tider en selvransakelse, det trenger vi alle.
Dette med kommunikasjon er viktig, veldig viktig. Og den mest vanlige formen er kroppsspråket, det er hva vi bruker mest. Derfor er viktig at vi er bevisst på det, og kan bruke det rett, hvis ikke kan det bli mange ubehagelig situasjoner. For å bli best mulig på det, bør man være god til å lese folk i sosialesettinger, arbeidssituasjoner og i det privaterom, og dette må trenes på og man må være bevisst på hva man gjør og sier.
Twitter
Facebook
Email
Skype
Google
LinkedIn
Hei.
Så du synes det er greit å si at man skal «kjøsse seg i ræva», hvis personligheten til den man sier det til, «tiltrekker» seg slike ord? Flåsete sagt, men du skjønner sikkert hva jeg vil fram til.
Jeg hadde blitt litt satt ut om noen hadde bedt meg om å kysse min bakende. Ikke bare er det fysisk umulig, men hvorfor i all verden skal noen be meg om å gjøre det? Fordi personligheten min har en negativ side? Fordi den andre parten misforstår mitt kroppspråk?
Kommunikasjon, ja. Veldig viktig.
Mvh…
Kommunikasjon er undervurdet i Norge, dessverre.
Men istedenfor bli satt ut eller bli like sint tilbake, så kan man spørre når en blåser ut til en: Hva er det du reagerer på? Er det noe med meg du reagerer på? Kan du forklare dette for meg, slik at jeg kan rette på det.
Da innbyr man til kommunikasjon og samtale på et mer rolig plan og på en måte som gjør at man kan ta lærdom av det, og kansje rette på en side med sin personmlighet.
Reagerer man med sinne og kjeftbruk tilbake, da blir det bare munnhuggeri, og ingen vil lære noe av det og man får ikke muligheten å rette på tingene heller.
folkeskikk er sterkt undervurdert i dagens samfunn, ja. samtidig bør kanskje politiet, sentralt, begynne å vurdere sine egne prioriteringer! (kanskje også fremgangsmåte i denne saken), -også med tanke på folks rettsoppfatning for fremtiden, syns jeg
Jeg er helt enig med deg, Sivert. Kommunikasjon er vel den viktigste årsak til om et problem blir løst på en god eller dårlig måte. Dette burde spesielt politiet lære seg. De bør også kanskje lære seg tålmodighet, spesielt når de er ute etter å «ta folk» for småting som blinklys, etc. Politiet bør i alle fall ikke være «hårsår» når de står og deler ut bøter til folk. Man kan faktisk forstå at «vanlige folk» blir ganske irriterte over slike ting, når en ser hvordan de som virkelig er kriminelle slipper unna med både det ene og det andre. Helt greit med trafikk kontroller. Det må vi ha. Men hvorfor skal det alltid gis «forelegg» for hver liten filleting? Hvorfor ikke heller politiet bare gjøre bilisten oppmerksom på at man alltid skal bruke blinklys, og ferdig med det. Dessuten kan bare det at det står en «tøff» jentunge i politiuniform og deler ut forelegg for hver liten ting faktisk være et irritasjonsmoment i seg selv. Spesielt når tanken: «Har ikke politiet bedre ting å bruke tiden sin på» dukker opp.
Her er det mange som snur problemstilingen på hodet, inkludert Terje Anthonsen selv..
Anthonsen blir altså tatt for et lovbrudd og reagerer kraftig mot politiet, som gjør jobben sin. Dette er han nå dømt for.
Det som er opprørende, er at en tidligere toppdommer og som i kraft av å være dette også burde være en god menneskekjenner og også vite hva som er akseptabel oppførsel både på og utenfor håndballbanen, kan oppføre seg på denne måten. Han burde skamme seg og be om unnskyldning uansett om han mener han har rett eller ikke.
Oppføreselen er kanskje et utslag av at Anthonsen er vant til å utøve makt selv, og ikke ta imot beskjed fra myndighetspersoner. Den arrogante oppførselen til Anthonsen bekrefter likevel inntrykket mange av oss i dommermiljøet har hatt lenge og det var jammen godt han ble dømt!
synes at folk som er/skal bli politi bør ha slik innsikt å forståelse for hva denne jobben går ut på, at dem kan risikere å bli sjelt ut. det man må ha forståelse for er jo at det noen kan komme til å kalle dem for IKKE er et fasit svar,men sikkert en personlig mening ! viss man er såkalt «prippen» eller hårsår for hva man hører, så er kansje IKKE dette rette yrket.
Samme når de klager på lønna, klarer ikke et menneske å finne ut ka dem tjene før dem starter på politiskolen, så hvordan skal dem klare å se førskjell på rett & galt..
For å bli politi i Norge, så skulle man måtte ha tatt utdannelsen sin i New Yourk, vært dær i minst 5 , F-E-M år før man fikk bli politi her hjemme, da har man sluppet en hel masse bagateller fra disse i hverdagene…
Svein: Takker for det. Du forstår nå hensikten med mitt innlegg, det du sier er akkurat det jeg vil frem til.
Orha: Mitt poeng er, som Svein sier. En ting er at mannen blir sint, noe vil alle blir fra tid til annen, men så kommer det igjen annpå hvordan omgivelsene reagerer på at man blir sint, man kan velge å bli sint sjøl, da blir det bare munnhuggeri av det, og det kommer ingenting godt ut av det, og ingen vil lære av det heller, men prøver man å møte en person er sint på en måte at viser litt forståelse, og viser at man vil forstå hvorfor, og prøver å få til en konstruktiv kommunikasjon med vedkommende, så roer det seg som regel ned, og man kan trekke lærdom ut av det. Hadde f.eks denne politidamen valgt å prøve å forstå hvorfor mannen ble sint og blåste ut, og pratet rolig, og visste vilje til å forstå mannen, da hadde kanskje ikke saken havnet i retten, og mannen ville kanskje forstått damen også, så hadde alle parter vært fornøyd.