Sexliv
Må si at jeg reagerer på artikkelen til Mads Larsen som stod i Aftenposten her om dagen, ikke fordi han skriver det han mener og tenker, men fordi man med slike holdninger fratar vært enkelt menneske ansvaret man har for egen seksualitet.
Uansett hvilken sosialstatus man måtte ha, så ansvaret for sexlivet ene og alene ens eget ansvar, uansett om jeg er samboer eller gift for den del, plages jeg med å få orgasme, ja vel, da får jeg finne ut av det sjøl og må jeg oppsøke hjelp, så få jeg gjøre det, ikke rope på min evt samboer eller kone, det er ene og alene mitt ansvar, ikke hennes. Samme er det for en kvinne evt i et forhold, det er ikke gubben / samboeren din som skal være din hjelpende ”hånd” for slike problemer, det er det psykologer og leger er til for, fordi.I det øyeblikket man ber sin partner om hjelp, til å få orgasme eller med sine sexproblemer, så gjør man sin partner til behandler, din partner er ikke din behandler, men din partner. Slike roller må ikke blandes, og det er viktig å avklarte grenser i forhold til de ulike rollene man har i livet, og privatliv skal ikke blandes med noe annet enn sitt privatliv.
En annen side ved innlegget til Mads Larsen, det at han på en måte gjør mannens kåthet til kvinnens ansvar, det blir feil. Like feil blir det, at menn skal ta ansvar for kvinners kåthet.
Greit nok at gutter har lavere selvtillit / selvfølelse enn jenter, spesielt i tenårene så er guttene sårbar, spesielt kanskje ovenfor hva jenter / kvinner sier om gutter.
Og når jeg nå har lest noen artikkler ang denne Mads Larsen, spesielt en jeg tenker på, så lurer jeg på om jenter forstår hvor sårbart sex og det å hatt sex er for gutter? Lurer. Grunnen til at jeg reagerte på denne kvinnens uttalelser, er signal effekten til gutter som leser det hun skriver, sitat.
Har du tenkt på at det kanskje rett og slett er derfor ↑ du ikke får pult? Det er ikke så turn on nemlig, med menn som sier “vær så snill, det er ingen som har lyst til å pule meg!” især ikke dersom du ikke har noe annet enn omreisende-eskortepike-erfaringer å legge på bordet.
*sitatslutt*
Det første som slo meg når jeg leste dette, var. Mener du at jenter / kvinner kun vil ha gutter som har knullet flest mulig jenter?? Eller hva? Har du tenkt på hvordan et slikt avsnitt kan blir oppfattet utad hos gutter??
For uansett hvordan vi snur og vender på ting, så er vårt sexliv, vårt eget ansvar, og vi har også et ansvar som både kvinner og menn å opptre på en slik måte mot det motsatte kjønn, slik at den man møter ikke føler seg tråkket på, såret, eller overkjørt bare fordi vi på dødliv skal oppnå et eller annet.
Og til dere damer som enda lever i den tro at det er mannens oppgave å komme å tilfredstille deg seksuelt, skjerp dere. Vi er ikke omreisende levende dildoer heller da, det skal mer til enn et kåt kvinnfolk til for vi skal ta ansvar for deler av deres liv.
Godt poeng. Kvinner bør i aller høyeste grad være respektfulle overfor menns seksualitet også. Generelt er jo dette et område hvor man bør opptre med omsorg overfor hverandre, og samtidig være ansvarsfull rundt egne behov.
Helt enig med deg SerendipityCat. Gjensidig respekt og omsorg, da oppnår man mer og man får mer igjen selv.
“I det øyeblikket man ber sin partner om hjelp, til å få orgasme eller med sine sexproblemer, så gjør man sin partner til behandler..”
Jeg må bare få lov til å påpeke en ting: du høres ut som en _ekstremt_ egoistisk sexpartner. Et forhold går faktisk ut på å tilfredstille hverandre (både psykisk og fysisk).
Holdningene du sprer om deg vitner om “gamledager” hvor kvinnen kun skulle “ta i mot” og tilfredstille mannen. Hvorvidt hun fikk sine lyster var riv ruskende irrelevant..
Det handler ikke om å være egoistisk, men det handler om at en partner ikke skal være behandler og mortsatt, og det handler om at både menn og kvinner har ansvar for sitt eget sexliv og kunne prate om det åpent med sin parter…..Det er heller ikke kvinnens jobb å tilfredstille menn, like lite som det er mannens jobb å springe rundt å tilfrestille kvinner, vi har et selvstendig ansvar.
For å si det slik, om du har kjæreste, så er det ikke hennes jobb å suge deg hver gang du har lyst, fordi det er ikke sikkert hun har lyst, og motsatt…..
Det er ingenting i ditt innlegg som hentyder til kommunikasjonen som bør være til stede i ett forhold.
“Uansett hvilken sosialstatus man måtte ha, så ansvaret for sexlivet ene og alene ens eget ansvar, uansett om jeg er samboer eller gift for den del, plages jeg med å få orgasme, ja vel, da får jeg finne ut av det sjøl og må jeg oppsøke hjelp, så få jeg gjøre det, ikke rope på min evt samboer eller kone, det er ene og alene mitt ansvar, ikke hennes.”
Om man plages med å få orgasme er det faktisk _helt_ naturlig å snakke med partneren om dette. Dersom det ikke er en fysisk defekt er det stor sannsynlighet for at en åpen samtale løser dette.
Og selvfølgelig skal ikke noen i forhold _kreve_ sex når man har lyst, det er kvaliteten på sexen man har som faktisk kan diskuteres. (i det minste i et naturlig, sunt forhold)
Når nådet gjelder kommunikasjon, så antar jeg at normalt utrustede mennesker iq messig forstår at det er viktig i et forhold, skal ikke være nødvendig med t-skje metoden for at folk skal forstå det, noe må vi kunne forlange av voksnefolk.
De fleste som har / får problemer på det seksuelleplan i et forhold, så sitter det som regel i hodet / toppetasjen, som regel ikke noe fysisk i det hele tatt, da må det en psykolog / sexolog til, og ikke en lege eller en partner, for en partner som ikke har samme problem, kan heller ikke forstå problemet, man må som regel ha opplevd samme problem for å kunne forstå det, man kan gjerne si at man forstår, men man gjør det ikke,- da vi mennesker er litt mer komplisert enn som så.
Ehm, i henhold til det sitatet jeg dro frem tidligere:
“Uansett hvilken sosialstatus man måtte ha, så ansvaret for sexlivet ene og alene ens eget ansvar, uansett om jeg er samboer eller gift for den del, plages jeg med å få orgasme, ja vel, da får jeg finne ut av det sjøl og må jeg oppsøke hjelp, så få jeg gjøre det, ikke rope på min evt samboer eller kone, det er ene og alene mitt ansvar, ikke hennes.”
fremstår det ganske klart at du ikke har tro på kommunikasjon. Derfor la jeg vekt på dette.
Du møter deg selv i døra når du nå sier “kommunikasjon er viktig”, mens du samtidig sier “ikke snakk med partneren, kom deg heller til en psykolog/sexolog”. Det er faktisk slik at partneren kan være en mye bedre samtalepartner ettersom han/hun kjenner deg _mye_ bedre enn en *olog.
Du sier at en partner ikke kan forstå problemet, ettersom han/hun ikke har opplevd det. 1) Det kan jo faktisk hende, men du spør jo aldri vedkommende om det så da får du heller aldri vite det. 2) På generelt grunnlag kan det godt hende at partneren din kan være en samtalepartner gjennom problemene man evt. skulle ha.
Altså: drøft saken med partner, hvis det ikke hjelper søk profesjonell hjelp. Enkel logikk, med tillit som stikkord.