Men når vi ser på drap som handling, uavhengig hvem det drapet rammer, så er alle drap etter min mening like grusomme og forferdelig, og vært enkelt drap i seg sjøl, rammer mange uskyldige mennesker. Som f.eks barn, foreldre, søsken, besteforeldre, oldeforeldre, partner,kone,mann osv osv……rekken er lang av mennesker som rammes av drap, helt uforskyldt.

For å illustrere litt. Hvor mange har blogget, eller skrevet sin reaksjon på at mannen på 48år ble drept og funnet av sine barnebarn i Oslo på torsdag? Tenk på de traumene disse barna har, samme med hans mor og søsken. Når man da sammenligner med reaksjonen som har kommet etter dem fant dette barnet dødt i pose utenfor Stavanger, så trukner dette drapet på 48åringen, og blir borte i massen av andre reaksjoner. Men drapet på denne 48åringen rammer like mange mennesker, og det uskyldige mennesker.
Men hvorfor reagerer vi mennesker så utrolig forskjellig? For i utgangspunktet så er alle liv like mye verdt, om man er 2 uker gammel, 30år, 90år eller 15år.
Enkelte ganger så kaller vi det for en personlig tragedie, greit nok det og jeg ser poenget og meningen ved en slik beskrivelse. Men er ikke alle drap en personlig tragedie for alle de uskyldige som blir rammet ? Livet til disse menneskene som blir helt uskyldig berørt av et drap, for dem er livet gått i stå og kanskje for mange er livet ødelagt, om man mister sin sønn eller datter på 5år eller sønnen og datteren 45år, så er tragedien for dem like stor, og i begge tilfeller er det sitt barn man mister, man slutter ikke å være barnet til noen bare for at man har nådd enn viss alder. Jeg personlig må nok finne meg i å være sønnen til min mor så lenge jeg lever, man slutter ikke være sønn eller datter på et tidspunkt i livet, i så tilfelle må forskerne har oppdaget noe nytt med livet som jeg ikke har fått med meg.
Jeg har selv personlig blitt rammet av et drap, når jeg var 15år. Min aller beste venn den gang som var voksen, drap sin mor. Det slo bena under meg i bunn løs sorg over at akkurat han kunne gjøre slikt og sorgen over at jeg kjente hans mor godt, gjorde ikke saken bedre. Og for meg personlig var det en personligtragedie på den måten at jeg følte og kjente på tapet over en god venn og tur kamerat. Jeg mistet ikke bare han for de årene han sonet, men jeg mistet han for alltid, da han valgte å avslutte sitt liv etter endt soning og klarte ikke leve med det han hadde gjort. Dette drapet han begikk, har jeg klart å bearbeide gjennom årene som har gått siden det hendte, men jeg har enda problemer å prate om AKKURAT han, da måten dette skjedde på har gjort sorgen over tapet av en venn og kamerat så veldig vanskelig og tungt.
Så det å kalle et drap for en personlig tragedie, kan man trygt gjøre, uansett drap. Da et drap rammer så mange som jeg nevnte ovenfor, og det rammer venner av både den som blir drept og det rammer venner av han/hun som begår drapet. Venner ser det gode i hverandre og er glad i hverandre, derfor rammer et drap så veldig hardt, ekstremt hardt.

Så uansett hvilket drap som skjer, så er ikke jeg typen for å dømme folk nord og ned, men jeg blir nyskjerrig på årsaken, hvorfor? Som med dette lille barnet, hvorfor? Som drapet på han 48åringen, hvorfor? Det er jo så meningsløst. Ingen fortjener å bli drept og ingen fortjener å måtte sørge i åresvis over tapet av en sønn, datter, kamerat, venninne, mor, far eller for den del bestefar. Så man kan godt si at familiene på begge sider i en drapsak blir rammet, og det ekstremt hardt og vanskelig.
Men jeg forstår enda ikke, hvorfor vi mennesker reagerer mer på det ene drapet enn på noen andre? Det er uansett et menneskeliv som blir tatt, og alderen etter min mening har liten betydning, fordi dem som rammes i familiene, rammes like hardt uansett alder. Eller?

Hva fan ( unnskyld uttrykket ) er det som feiler folk? Lurer.
Greit nok å bli ufrivillig gravid, det er en sak. Og det er greit å spontan abortere, ingenting å skjemmes over. Men fan får folk til å legge et dødt barn i en hage? Det er faktisk lov å ringe lege og politi og si at mitt barn jeg fødte nå, er dødt.
Jeg begynner virkelig å lure på om folk er rett navna og om dem er født med hjerne, virker ikke slik når man leser avisene og hører på nyhetene.
Her streiker politiet, i går. Så er det 1 uoppklart drap i Oslo, mens dem streiker oppdages det et drap til, og så dette barnet dem finner i hagen utenfor Stavanger. Og enda skal disse som skal oppklare drap og dødsfall ha større lønn og kreve mer, hvor er moralen? Og hvor er det samfunns ansvaret som godeste Arne Johannessen sier politiet tar blitt av? Lurer…
Nå er jeg frustrert, sint og irritert, innrømmer det, mer enn gjerne. Men det henger ikke på greip noe av dette. Da politiet i Oslo med omegn tar NULL ansvar for folks liv og helse, gir blaffen, for å si det pent, bare dem får si lønn og kan gå hjem å drikke vinen sin på fredags kveldene. Ingen må fortelle meg, at en politimann tenker på det stakkars barnet utenfor Stavanger som ble funnet i dag bare dem fikk si frihelg og bedre lønn, til det kjenner jeg etaten for godt innen fra og gjennom familie. Hvor ble da samfunns ansvaret av ? Antar det gikk ut med pissvannet fra toalettet.

Jeg lurer på om menneskets intelligens stopper, når det kommer til det punkt at vi ikke ser det logiske i ting eller når det ikke kan forklares?
For det viser seg jo at det i de aller fleste tilfeller, så må vi mennesker se det logiske i ting eller få det logisk forklart, og hvis så ikke blir gjort, så sier vi det er vas, humbugg, lurerier, at det er tull eller at vi ikke tror på det. Altså at ting må være logisk for oss mennesker, ellers kaster vi ting på søpla, men er det så intelligent da? Er det så smart av oss mennesker ??

Jeg tror heller vi mennesker skal være såpass ydmyke til livet og ting rundt oss, og bare lære oss å akseptere at det er ting i livet som vi ikke kommer til å forstår eller at vi får det logisk forklart noen gang for oss, det er bare slik det er.

Nå sier ikke jeg at jeg svelger alt rått som kommer fra verken Ballo, Snåsamannen eller andre, men er jeg ydmyk i forhold til at det kan være ting dem vet mer om enn det jeg kan forstå og jeg avviser heller ikke at dem faktisk kan ha rett, og jeg kaller det heller ikke humbug og tull.

Synes personlig vi skal være forsiktig med å sette ting i bås eller bare avfeie det som tull, bare fordi vi ikke forstår det eller ser det logiske i det. Alt er nemlig ikke logisk eller forklarbar.

Så kanskje er menneskets intelligens ikke er så stor som vi gjerne vil tro selv, men at det er mer tro enn dokumenterbart.

Tv2 , Vg , Dagbladet , Dagbladet ,