Drap

Men når vi ser på drap som handling, uavhengig hvem det drapet rammer, så er alle drap etter min mening like grusomme og forferdelig, og vært enkelt drap i seg sjøl, rammer mange uskyldige mennesker. Som f.eks barn, foreldre, søsken, besteforeldre, oldeforeldre, partner,kone,mann osv osv……rekken er lang av mennesker som rammes av drap, helt uforskyldt.

For å illustrere litt. Hvor mange har blogget, eller skrevet sin reaksjon på at mannen på 48år ble drept og funnet av sine barnebarn i Oslo på torsdag? Tenk på de traumene disse barna har, samme med hans mor og søsken. Når man da sammenligner med reaksjonen som har kommet etter dem fant dette barnet dødt i pose utenfor Stavanger, så trukner dette drapet på 48åringen, og blir borte i massen av andre reaksjoner. Men drapet på denne 48åringen rammer like mange mennesker, og det uskyldige mennesker.
Men hvorfor reagerer vi mennesker så utrolig forskjellig? For i utgangspunktet så er alle liv like mye verdt, om man er 2 uker gammel, 30år, 90år eller 15år.
Enkelte ganger så kaller vi det for en personlig tragedie, greit nok det og jeg ser poenget og meningen ved en slik beskrivelse. Men er ikke alle drap en personlig tragedie for alle de uskyldige som blir rammet ? Livet til disse menneskene som blir helt uskyldig berørt av et drap, for dem er livet gått i stå og kanskje for mange er livet ødelagt, om man mister sin sønn eller datter på 5år eller sønnen og datteren 45år, så er tragedien for dem like stor, og i begge tilfeller er det sitt barn man mister, man slutter ikke å være barnet til noen bare for at man har nådd enn viss alder. Jeg personlig må nok finne meg i å være sønnen til min mor så lenge jeg lever, man slutter ikke være sønn eller datter på et tidspunkt i livet, i så tilfelle må forskerne har oppdaget noe nytt med livet som jeg ikke har fått med meg.
Jeg har selv personlig blitt rammet av et drap, når jeg var 15år. Min aller beste venn den gang som var voksen, drap sin mor. Det slo bena under meg i bunn løs sorg over at akkurat han kunne gjøre slikt og sorgen over at jeg kjente hans mor godt, gjorde ikke saken bedre. Og for meg personlig var det en personligtragedie på den måten at jeg følte og kjente på tapet over en god venn og tur kamerat. Jeg mistet ikke bare han for de årene han sonet, men jeg mistet han for alltid, da han valgte å avslutte sitt liv etter endt soning og klarte ikke leve med det han hadde gjort. Dette drapet han begikk, har jeg klart å bearbeide gjennom årene som har gått siden det hendte, men jeg har enda problemer å prate om AKKURAT han, da måten dette skjedde på har gjort sorgen over tapet av en venn og kamerat så veldig vanskelig og tungt.
Så det å kalle et drap for en personlig tragedie, kan man trygt gjøre, uansett drap. Da et drap rammer så mange som jeg nevnte ovenfor, og det rammer venner av både den som blir drept og det rammer venner av han/hun som begår drapet. Venner ser det gode i hverandre og er glad i hverandre, derfor rammer et drap så veldig hardt, ekstremt hardt.

Så uansett hvilket drap som skjer, så er ikke jeg typen for å dømme folk nord og ned, men jeg blir nyskjerrig på årsaken, hvorfor? Som med dette lille barnet, hvorfor? Som drapet på han 48åringen, hvorfor? Det er jo så meningsløst. Ingen fortjener å bli drept og ingen fortjener å måtte sørge i åresvis over tapet av en sønn, datter, kamerat, venninne, mor, far eller for den del bestefar. Så man kan godt si at familiene på begge sider i en drapsak blir rammet, og det ekstremt hardt og vanskelig.
Men jeg forstår enda ikke, hvorfor vi mennesker reagerer mer på det ene drapet enn på noen andre? Det er uansett et menneskeliv som blir tatt, og alderen etter min mening har liten betydning, fordi dem som rammes i familiene, rammes like hardt uansett alder. Eller?