Arve dobbelt – adopterte

Print pagePDF pageEmail page

Må si jeg kvakk litt når jeg leste om dommen i høyesterett slåt fast at barnebarna får arve etter sin morfar, selvom moren til barna var bort adoptert, altså moren etter etterlater seg dobbelarv til sine barn.

Først får disse barna arve etter sine biologiske bestefar, selvom han adopterte bort deres mor, og i tilegg får dem arve etter besteforeldrene som adopterte deres mor. Mulig?

Denne dommmen har kan virkelig lage sirkus i Norge når evt. bort adopterte kommer med sine krav, spesielt som i disse tilfellet, bestefaren som dem arver etter, hadde ikke sagt til sin kone at han hadde 3 barn som var bortadoptert. Så nå kan vi som er heldige og som er bortadoptert, men som likevel kjenner sine biologiske foreldre arve dobbelt, både etter de man har blitt adoptert til og fra biologiske foreldre og besteforeldre.

Kanksje jeg skal sende inn et krav eller 3, blir morsomt å se kaoset som oppstår på min biologiske pappas side, hakaslep og familiekaos, men shit au, kroner og noe ekstra innventar trengs da til tider 🙂 Men uansett virker dette rart på meg, logisksett både feil og moralsk uriktig,- men det er mitt syn på det.

Vg ,

Stem:

  14 comments for “Arve dobbelt – adopterte

  1. Jurist
    14. oktober, 2009 at 10:37

    I den gamle adopsjonsloven, var det mulig med såkalt «svak adopsjon», hvor den adopterte kunne arve også de biologiske foreldrene.

    Dette er ikke mulig etter någjeldende adopsjonslov, men siden denne adopsjonen skjedde etter den gamle loven, er det de reglene som gjelder.

  2. Sivert
    14. oktober, 2009 at 10:41

    @Jurist. Hva er svak adopsjon? Forklar meg forskjellene på svak og vanlig ? Takk

  3. Karense
    14. oktober, 2009 at 10:52

    Før i tiden ble unger «satt bort»- svak adopsjon.

    Sakset fra:De uønskede mødre:
    http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=57043

    Adopsjonslovene
    1917: Den første adopsjonsloven. Svak adopsjon: barnet visste hvem som var biologisk familie, og det beholdt arverett til denne. Biologiske foreldre kunne også arve barnet, og barnet hadde underholdingsplikt overfor dem.

    1935: Sterk adopsjon kommer som tillegg. Det vil si at alle juridiske bånd til biologisk familie brytes, og adoptivbarn ble arverettslig likestilt med biologiske barn, med unntak for odels- og åsetesrett. Nå ble det også mulig å gjøre adopsjonen anonym, og adoptivforeldre fikk rett til å hemmeligholde for barnet at det var adoptert.

    1948: Adoptivforeldre får fem års angrefrist hvis det viser seg at barnet er fysisk eller psykisk sykt, eller lever et «lastefullt eller forbrytersk liv».

    1956: Angrefristen styrkes, sterk adopsjon blir den eneste tillatte formen og adoptivforeldre har rett til å nekte adoptivbarnet kunnskap om sine biologiske foreldre, selv når de er myndige.

    1986: Adoptivbarn sidestilles med biologiske barn på alle områder, inkludert odels- og åsetesrett. Angrefristen oppheves og barna får ubetinget rett til opplysninger om sine biologiske foreldre. Barnets gagn skal være det eneste hensynet som tillegges vekt ved en adopsjon. Adoptivsøkeres ønske om eller behov for barn skal ikke tas med i vurderingen, utover at foreldres motivasjon er bra for bar

  4. Sivert
    14. oktober, 2009 at 11:02

    @karense: Når du snakker om svakadopsjon, så var det slik som du sier i 1917, tvilsomt at noen av de barna enda lever, men er mulig. Og det var vanlig å bruke såkalt svakadopsjon hvis stefar eller stemor adopsterte sin ektefelle sine barn,- men det var også på den tiden. Men denne damen/jenta må være bortadoptert 1960-tallet, da var kun sterk adopsjon, altså man mistet automatisk arveretten etter sine biologiske foreldre, og ble regnet fult ut som barnet til det ekteparet som aopterte barnet, med arverett og full pakke.

    Så man ai at etter 1956 så er kun en form for adopsjon i Norge, og at det idag ikke burde vært dratt fram engang lovene som var på begynnelsen av 1900 – tallet, og den burde heller brukes som argument i en arvetvist eller når arven skal fordeles,- da man som adoptert har mistet arveretten etter sine biologiske foreldre, men har den etter sine adoptivforeldre.

  5. Jurist
    14. oktober, 2009 at 11:05

    I vanlige adopsjonsforhold, vil man miste alle juridiske bånd til den biologiske familie, og få samme juridiske forhold til adoptivfamilien som om man var født av dem (muligens med unntak av odelsrett, men det har jeg ikke greie på). I «svake» adopsjonsforhold bevarte man noen juridiske bånd til den biologiske familien, og hadde begrensede juridiske bånd til adoptivfamilien.

    «Svak adopsjon» var mulig i norge såvidt jeg vet frem til 1957, og var hovedregelen frem til 1935. Da kunne barnet blant annet arve de biologiske foreldrene, men hadde begrenset arverett etter adoptivforeldrene. Fra 1935 til 1957 kunne man velge svak eler sterk adopsjon.

  6. Arve
    14. oktober, 2009 at 11:07

    Fysj!
    Enkelte eier ikke skamvett.
    Kreve arveoppgjør fra folk de ikke kjenner synes jeg er moralsk forkastelig. Men grådigheten har jo ingen grenser hos enkelte.

  7. Sivert
    14. oktober, 2009 at 11:09

    @jurist: Altså denne damen her som er må være adoptert bort på 1960-tallet, da kunne foreldrene velge sterk eller svak adopsjon? Høres tvilsomt ut, da det etter loven av 1957 kun var sterk adopsjon, eller for å si det slik, da var svak adopsjon fjernet og det kun var en type adopsjon.

  8. Sivert
    14. oktober, 2009 at 11:17

    @Arve: Tror ikke det kun er hos enkelte, begynner å bli temmelig ubrett synes jeg.

    Jeg driver med slektsgranskning som hobby, på min pappas side er kommet tilbake til ca 1720, og på min mors side til ca 1840 ( vanskelig slekt ).
    Skal si deg at begynner man med slektsgranskning, da finner du ut mye rart, og bl.a hvem dem var gift med og hvor dem kom fra osv osv osv, og hvem er barn til hvem, da kommer sannheten for en dag, og samtlige slektsgranskere jeg har kontakt med si det samme,- finnes nesten ikke 1 familie hvor det ikke var barn utenom ektskap og ser på 1800-tallet så kunne gjerne mannen være gift både i Norge, Sverige, Russland, Finland osv osv uten at det ble registrert noen steder, men det kommer frem når man ser på historien bak personene og hvor dem kom fra. Så hvis vi skal se på det biologiske opphavet, så tror jeg nesten vi får hakaslep mange av oss, mora er som regel lett å finne riktig, men verre med faren, eller skal jeg kalle han gravøren

  9. Jurist
    14. oktober, 2009 at 11:38

    Hun må ha vært adoptert bort før 1. juli 1957, da de nye reglene trådte i kraft. Den biologiske faren døde i 1968, så det er ikke usannsynlig.

  10. viramo
    14. oktober, 2009 at 13:20

    gratulerer til de «hemmelige» barnebarna. Rett skal være rett….
    Det er ikke snakk om «grådighet», motiv er for så vidt uinteressant, men en rettighet som skulle gjøres opp.
    Har forresten sjeldent hørt om arveoppgjør som ikke medfører varierende grad av følelser.
    Dette er en til en datter – og gjennom henne – barnebarna.

  11. Deas
    22. mars, 2013 at 11:40

    Jeg har en halvbror som ble bortadoptert ( kan tenke meg 1969/70)Har hatt kontakt med han i ca 10 år nå. Han er en grådig mann og spekulerer alltid i penger. Pappa har ikke hatt kontakt med han før litt de siste 10 årene. Men veldig sporadisk. Pappa er en aldrende mann og jeg er redd han ikke lever så lenge som vi ønsker. Forhåpentligvis en del år til. Det jeg har tenkt en del på er om min halvbror på noen som helst slags vis kan kreve arv etter pappa. Hvis pappa feks dør før mamma er jeg redd (hvis han har rettigheter) kan sette min mamma i en vanskelig situasjon ved å kreve sin del av arven. Jeg synes ikke han har fortjent en krone. (uten at jeg vil utdype det her)Han har allered arvet sin adoptivfar også.

    kan jeg slutte å tenke på dette? Er mamma og huset trygt?

  12. Sivert
    24. mars, 2013 at 12:13

    @Deas Normalt sett skal han ikke arve noe etter dine foreldre, selv om dere er biologiske søsken, fordi ved en adopsjon så følger også arveretten etter, slik at man arver etter sine adoptivforeldre på liklinje med evt. andre barn som disse adoptivforeldrene har, men jeg må si etter at jeg leste dette i på vgnett i 09, så må jeg innrømme at jeg ikke har full oversikt mer over arveretten til adoptivbarn, og mye har blitt forandret i lovtekstene etter denne tid og etter jeg ble adoptert 3 uker gammel i 68. For å være 100% sikker hadde jeg spurt en advokat om dette som har arv og familiesaker som spesialfelt, men det skal overraske meg om han arver noe etter sine biologiske foreldre.

  13. Finn Øglænd
    16. september, 2016 at 12:09

    Min far ble født i USA i 1927. Han hadde da to eldre søsken. Hans mor dør i 1927. Hans far gifter seg igjen med hennes søster og de får 3 barn til før han dør i 1932. Hele den gjenværende familien emibrerer da tilbake til Norge. Der blir min far adoptert bort til en onkel. Min far døde i juni 2016. En måned senere dør hans nest yngste halvbror. Han hadde ikke egen familie. Har jeg og min søster da arverett etter vår biologiske onkel?

  14. Inger
    28. desember, 2016 at 17:05

    @Deas. Nå er denne tråden allerede noen år gammel, men utifra vanlig praksis (har sett dette i min familie), så vil jeg anta følgende:
    Hvis dine foreldre har/hadde felleseie, tilhører halve huset din mor, den andre halvparten din far. Når din far dør, arver moren din halvparten av det din far etterlater seg, så da har hun allerede 3/4 av huset. Den siste firedelen deles likt mellom deg og dine søsken. Om havbroren din overhodet kommer inn i bildet, vet jeg ikke, men hans arverett er i såfall svært begrenset.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge