http://www.hedning.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=286

Om noen hadde tegnet jesus som en gris på korset hadde vært helt greit. Det er ytringsfrihet.

Jeg synes også at man bør se litt forbi «såret og følelser» og heller se på hva religionens innhold og praksis faktisk krenker av menneskerettigheter.

@Normann: Tror nesten du bør lese hva jeg har skrevet og hva jeg har ment, du bommer totalt. Vi har fått en presse og ansatte i de ulike presseorganer som tror at ytringsfriheten er ens betydende med at vi kan si absolutt alt vi måtte ønske til ei hver tid og om hvem som helst,- det er nemlig ikke slik det funker. Hvis alle kun går rundt å tenker på seg selv og sitt og bare dem får sin vilje igjennom så blir alt så fint og flott,- det er nemlig det det motsatte som skjer, det blir anarki og kommunisme ut av det tilslutt,- og media blir bannlyst i det offentligerom og ytringsfriheten forsvinner ut med badevannet.

Synd det ikke var noen som streika der jeg bor, jeg hadde også tjent no penger på det og. :p

Men husk!! Leave Britney Spears alone!

Ha en god dag!

Jeg er sikker på at hvis muslimer i Pakistan hadde tegnet Jesus som gris hadde helt sikkert kristne der protestert. Hvis Moses hadde blitt tegnet ville ikke jødene ha ligget helt stille.

Ytringsfriheten er der, og hvis dagbladet hadde skrevet budskapet uten å ha tegnet, ville ikke denne konflikten være der. På denne måten ville ikke ytringsfriheten heller gå tapt, og budskapet hadde kommet frem.

Her er en tekst «fra redaktøren» publisert på sekularisme.net (som vil ha et sekulært samfunn hvor loven er lik for alle og der religiøse politiske partier forbys. Les hvorfor på websiden.)

Er der egentlig noe å diskutere?
http://www.sekularisme.net

Gjentatte diskusjoner mellom de som ønsker en sekulær stat og de som vil beholde statsreligionen og en kristen skolelov finnes overalt i det offentlige rom; som aviser, blader, tv og internett. Men hva er der egentlig å diskutere? Religiøse og ikke-religiøse men tradisjonstro nordmenn lar seg rive med og argumenterer med respekt for andres tro og bevaring av den norske kulturarven. I mer liberale kretser finner man også argumentet for et flerkulturelt samfunn. Begrunnelser som benyttes i tautrekkingen om religionens fortsatte innflytelse og makt.

Religiøse grupperinger har i sin kamp for å opprettholde og styrke sin særstilling ytterligere omdefinert begreper som respekt for andres tro og forsvar for et pluralistisk samfunn. Dette gir et inntrykk av at de arbeider i tråd med menneskerettighetene. De religiøse framstiller det som om deres rettigheter krenkes mens det i realiteten er de selv som bryter med menneskerettighetslovene.

Argumentet om respekt for andres tro kan ikke innebære at en religion skal ha en særstilling framfor andre religioner eller levemåter. Da respekterer man jo nettopp ikke tros- og religionsfriheten og det er dermed ikke noe holdbart argument for at Norge skal ha en statsreligion og en kristen skolelov. For det vi protesterer på er nettopp religionens særstilling i politikk, utdanning og i samfunnet forøvrig. Det er ikke snakk om at andre ikke respekterer deres tro, men at de religiøse ikke respekterer andre menneskers rett til å velge.

Religiøse samfunn forvrenger ordet pluralisme og beskylder alle som kommer med konstruktiv religionskritikk for å være imot et flerkulturelt samfunn. De feier under teppet at religionens særstilling i samfunnet er det første spadetaket i prosessen med å grave det flerkulturelle samfunnet sin grav.

Politiske krefters iver etter å skape et tolerant og pluralistisk samfunn hvor dialog står i sentrum har krysset en grense og har tatt en misforstått og selvmotsigende form. De religiøses omdefinering av begreper og de liberales ønske om å forstå og respektere satt i en slik sammenheng truer dine og mine rettigheter til å velge hvordan vi vil leve. Liberale mennesker befinner seg i forhandlinger med grupper man normalt ikke forhandler med, med mindre man er i en gisselsituasjon. Grupper som bryter menneskerettighetene har ingen forhandlingsrett når det gjelder å tvinge sitt lovstridige innhold og praksis på andre. Å argumentere med at dette har vært praktisert i ualminnelige tider og er en del av tradisjon og kulturarv gjør det ikke mindre menneskerettsstridig.

I et flerkulturelt samfunn er kulturarv noe vi personlig bærer med oss. Det finnes ingen enerådende kulturarv i en sekulær stat som skal være nøytral i sitt virke. Grunnloven kan dermed ikke inneholde lover som fremmer den norske kulturarv framfor andre. Det er også et spørsmål om når vi skal begynne å forstå at deler av vår kulturarv som fremdeles praktiseres og som bryter med menneskerettigheten heller burde gå over i historiebøkene. Tiden er moden for å skape en ny og bedre kulturarv for framtiden. Utvikling og modernisering vil alltid bety at noe gammelt må forkastes og nye ideer og kunnskap skal omfavnes. Å henge ved det utdaterte fordi man er glad i sin tradisjon leder ikke til framgang, men til stagnasjon.

I virkeligheten er der ingenting å diskutere. Religionens særstilling i samfunnet samt dens innhold og praksis bryter med lov om menneskerettigheter- punktum! All argumentasjon for videre diskusjon faller dermed bort. Arbeidet med å etablere en sekulær stat med en lik lov for alle burde derfor komme i gang umiddelbart, slik at staten kan styre landet ut i fra en lov som er lik for alle.

copyright: Red. Gina Rydland