Hva er hensikten – Gaver
Det har nå i det siste vært skrevet mye om gaver som statsråder har fått i ulike sammenhenger, og nå er det fokus på kongehuset,- og kongehuset nekter å oppgi en gaveliste og hvor gavene kommer fra til pressen, noe som er korrekt også av kongehuset, dem har ikke opplysningsplikt ovenfor pressen,- og det er spesielle regler for kongehuset.
Når det er sagt, så blir jeg litt irritert over hvor fordummende slike artikler og oppslag i media er.
Media stirrer seg blindt på gavene, nesten så man skulle tror dem var misunnelig eller sjalu for at Støre fikk neon tepper til 20 000 kroner,- da mener jeg den følelsen man sitter igjen med etter å ha lest artiklene i media,- selvom jeg ser poenget med å sette søkelyset på slike ting…..men. Skal media sette søkelyst på gaver gitt til statsråder eller til kongehuset eller til kronprinsfamilien, da bør dem stille spørsmålet, hva er hensikten med å gi gaven ? Hva er baktanken ? Er gavene gitt for å oppnå gjennytelse eller fordi man vil vise at man setter pris på vedkommende ?
Det er baktanken med gaven som er viktig, ikke gaven i seg selv. Hvis jeg gir en gave til en statsråd i et land for å oppnå fordeler eller for å oppnå noe politisk, da er det galt av statsråden å ta imot gaven, selvfølgelig. Men gir jeg gaven for at jeg vil vise hvor mye jeg setter pris på vennskapet og er takknemlig for å bli innvitert på besøk, da er det noe annet og er ikke galt i det hele tatt.
Vi så jo alle de gavene som president Medjejev hadde med seg fra Russland til Norge, som han bl.a ga til kong Harald, og han ga sikkert noe også til både utenriksministeren og statsministeren også, uten at jeg har sett det eller hørt om det, men det å ha med gaver fra Russland når dem kommer til et annet land på besøk, er faktisk en russisk skikk, og dem anser seg selv uhøflige hvis dem ikke har med gaver, men dem tar ikke imot gaver selv i det samme besøket. Så mye kjenner jeg til russisk kultur og russiske skikker at jeg vet med 100% sikkerhet, at dem gir gaver for å vise at dem setter pris på sine venner og for å vise takknemlighet for å få komme på besøk,- da er det helt greit med gaver etter mitt syn.
Dette med å gi gaver er også en syd-europeisk skikk, da tenker jeg på land som Italia, Spania, Frankrike osv osv,- dem gir også gaver når dem kommer på besøk til et annet land eller på besøk til venner i et annet land,- men dette er ikke en tradisjon vi har i Skandinavia,- så her gjelder det å forstå hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør, og ikke dømme statsråden eller kongen for å ha mottatt en gave fra en representant fra et av disse landene, når gaven er gitt for vise repsekt, vise at man setter pris på vennskapet og er en del av det landets-skikker og som dem ser på som normal høflighet,- da blir det smålig av norskemedier å blåse dette opp, og får det nærmest til å virke som korrupsjon og smøring.
Så når media kommer med såkalte avsløringer, da etterlyser jeg mer dybde jounalistikk,- altså at dem har gått i dybden på problemstilligen, som i dette tilfellet, burde dem stilt seg spørsmålet, hva er hensikten og baktanken med å gi gaver og motta gaver ? Ble gavene gitt for å oppnå politiskinnflytelse eller for å få særbehandling ? Eller ble disse gavene gitt for å vise at man setter pris på et vennskap og er en del av det landets kultur og vanlige skikker ? – men samtlige av disse spørsmålene står ennå ubesvart fra medias side, og ikke har gjort forsøk engang å få svar på disse spørsmålene, ikke synlig ihvertfall og ikke har dem drøftet det heller i sine artikler og i sine tv-sendinger, kun vært fokusert på noen skarve billige tepper og ei klokke.
Så ut ifra hvordan media har vinklet denne saken, og hvilke spørsmål dem stiller til kongehuset, så forstår jeg godt at dem får avslag på å se noen gaveliste og hvor dem kom fra,- da det er kun sensasjonsjournalistikken som teller nå i år 2010, ikke den granskende og spørrende journalistikken.
Vg ,
Hva er hensikten - Gaver,
Facebook
Email
Skype
Google
LinkedIn
Twitter
jeg kan ikke begripe at media orker å bruke spalter på noe så uproblematisk. At hardtarbeidende statsråder får en gave kan da ikke være noe å skrive hjem om. At kongehuset får gaver er da heller ikke noe å skrive hjem om. At enkelte forskere bruker så mye tid på noe slikt forteller bare hvor meningsløs jobb de har – de er rett å slett ansatt for å mene noe om alt og alle. jeg blir kvalm av å lese å høre om noe slikt. Dere burde rett å slett skamme dere hele hurven.
@ Bjørn S : Hadde dem i det minste kunnet dokumentere at disse gavene er ren smøring eller korrupsjon, greit,- men å bruke spaltemeter på spaltemeter om noen gaver som man får kjøpt billig i utlandet og som er masse produsert og ikke har noen reel økonomiskverdi, det fatter jeg ikke at dem bruker energi på i det hele tatt,- og det lyser mot meg med store bokstaver, misunnelse lang vei,- da kan jeg ikke ta disse journalistene allvorlig i det hele tatt.
Kongehuset er anakronismens mor. Om Kongen tar i mot en gave betyr det ikke så veldig mye. Om politikere gjør det er en helt annen sak. De tar avgjørelsen som må være troverdige.
http://fhjpeder43.wordpress.com/2010/09/07/anakronismens-troverdighet/
Jeg er helt enig! Gavene Støre har fått, har faktisk VÆRT LOVLIGE, han har forholdt seg til regelverket, og til og med ført de opp selvangivelsen.
Jeg fatter IKKE at noen klarer å bruke så mye tid, energi og spalteplass på dette!
At noen velger å donere/gi gaver til kongehuset må da også være helt i orden!
Nei, misunnelse er rota til mye vondt gitt…..
@ Finn Hjalmar : Dette er norsk smålighet, det du kommer med,- vi må slutte med å være så smålig, vi må bli rause og tillate våre politikere være mennesker også, og ikke bare gå rundt å være såkalt politisk-korrekt,- tilslutt får vi ikke folk som vil være politikere mer.
Hva er det for noe diktatur? Skal virkelig media lage en idiotisk lov at man ikke har lov til å motta noen gaver?
Nå synes jeg media går alt for langt.
De bør be om unskyldning til alle som har mottat noen gaver.
Å gi gaver er en meget privat ting.
Og det har ingen noe med i det hele tatt.
Hva man gir og hva slags verdi det har er det ingen som har noe med.
Hvorfor er det ikke flere der ute som kan henge ut pressen når de nekter kjent folk å få gaver.
For nå har de gått alt for langt.
@ Camilla: Jeg ser mer store farer i denne måten media har kjørt denne saken på,- nemlig at ingen i fremtiden vil være politikere, da media hele tiden jakter på avt småfeil og småtabber dem gjør,- det er mer med på å skape politikerforrakt og skremmer bort gode politiker emner som vi har i våre ungdommer,- hvem vil være politiker og blir jaktet på hele døgnet og bare får høre negativeting tilbake, når 9 av 10 prøver å gjøre en god jobb, og sikkert gjør så godt dem kan. Bedre bllir det ikke når det lyser misunnelse av journalistene og dem bare jager tabloide overskrifter,- har mange ganger lurt på om journalistene tar tenkt tanken at våre statsråder er vanlige mennesker, dem skal jo helst ikke ha et vanlig liv som oss og ikke har vanlige følelser som oss,- hva skjer den dagen media oppdager at en kvinnelig statsråd har et sexliv ? Da jakter vel media på å finne ut hvem hun har hatt sex med og hvordan hun er i senga,- ser overskriftene allerede for meg
Har VG gått fullstendig av skaftet i sin tabloide iver?
Gaver til kongehuset er ikke en problemstilling på linje med gaver til politikere.
Ikke skal kongehuset velges eller gjenvelges, ikke er de i skatteposisjon og de har heller ingen politisk makt.
Våre aktive politikere derimot står i en helt annen situasjon, både i forhold til sin gjerning som politikere og i forhold til skatteplikt.
Jeg føler meg dessuten trygg på at kongehuset har et bevisst forhold til alle de «grensetilfeller» som de eventuelt måtte stå overfor, i motsetning til våre mer eller mindre dugelige politikere.
Rikardo
«Ikke minst vakte det oppsikt da Stein Erik Hagen blant annet kjøpte hesten Hiaros for 8,1 millioner kroner etter OL i Atlanta i 1996 og lot Märtha Louise låne hesten gratis. Samtidig skulle kong Harald være med på åpningen av et kjøpesenter i Latvia hvor Hagen var deleier.
Hesten ble solgt etter tre år for en knapp million, uten at Hagen visste om det.»
@ Dag Reiersen: «Føler» du deg fremdeles «trygg på at kongehuset har et bevisst forhold til alle de grensetilfeller som de eventuelt måtte stå overfor», etter å ha lest overstående fakta i VG?
Hvis gavemottagelsen og opptredenen som levende reklameplakat for Hagens kjøpesenter var «bevisst», må jo Kongen være korrupt!
Kongen er den formelt øverste leder i den Norske stat, for De væpnede styrker og den Norske kirke (så umodent demokrati har vi ..).
Det er bare tull at kongen ikke har makt. Kongen sitter gjevnlig i “kongen i statsråd”, er innside med de innerste sirklene i maktens korridorer i Norge. Kongefamilien arrangerer statsselskaper, legger opp reiseruter og “kaster glans” over ulike arrangement i inn og utland. Dette gir en stor markedsføringsverdi for de personer og bedriftene som får nyte godt av dette.
Denne familien fra Asker har åpen tilgang til media for alle PR-fremstøt de måtte finne på for å drive sin egen business.
For slike personer som i høyeste grad er i offentlige stillinger, bør allmene regler mot korrupsjon være ufravikelige.
Selvfølgelig skal man ikke motta store og dyre gaver til personlig bruk. Gavene er gitt til disse menneskene i egenskap av at deres statsposisjon. De ville aldri ha mottatt disse om de ikke hadde hatt disse stillingene. Hvorfor gir noen slike gaver til kongefamilien? Tanken KAN jo være at gaven huskes når man skal fordele fortjenestemedaljer eller når de sitter i “kongen i statsråd”, eller planlegger sin neste reiserute. Bare at det KAN være slik, bør få varselklokkene til å ringe.
Det norske folk har rett til å vite hva alle melemmene i kongefamilien har mottatt, i kraft av sin stilling, – som de i dag regner som sin private eiendom?
Dette er en av de rikeste familiene i Norge, som i høyeste grad har beriket seg på sin posisjon.
Det er relevant å trekke inn kongens/kongefamiliens maktposisjon i Norge. Det å karrakterisere gavemottak som korrupsjon, betinger at gavemottaker sitter i en maktposisjon, at gavemottaker drar personlig fordel av gaven, og at gavegiver har noe å tjene på å gi gavene. Alt dette virker å være oppfyllt i tilfelle kongehuset.
Skaugum ble f.eks for en stor del gitt i gave av en «privat velgjører»: I 1929 solgte Wedel Jarlsberg sin eiendom Skaugum til kronprins Olav for kr. 120 000. Det var lenge antatt at Skaugum var en bryllupsgave til ronprinsparet, men i 2009 ble det avdekket at Kong Haakon måtte betale for overdragelsen. Taksten var på kr. 550 000.[1]. Det vil si at kongen fikk kjøpt eiendommen for ca en 1/4 av hva den var verdt, og at 3/4 av verdien var en gave.
Kongehuset regner i dag Skaugum som sin private eiendom. Dette er et gammelt eksempel, men tallrike gaver har vært gitt/gis til kongehuset. Det norske folk er interessert i å vite om medlemmene i kongehuset ser på disse gavene som statens eiendom, eller sin private eiendom.
Dette er «tepper fra Afghanstan» x 100.