Men jeg kan si at 3 av de 4 eggene var befruktet, men at den tredje ungen som kom døde etter 3 dager,- den var for svak og var underernært, og klarte ikke ta til seg mat,- så den  måtte jeg ta å fjerne fra kassen, som naturlig er,- men jeg kan love dere at det gikk ikke mer enn 4 mintter etter jeg hadde fjernet ungen, før alarmen gikk hos faren, og han holdt et forferdelig liv og bråk hele den dagen og dagen etter,- så han mislikte tydeligvis at jeg hadde blandet meg inn,- men det må man uansett hvor sint dem blir eller ikke blir.

Men de to resterende barna dem har, vokser og utvikler seg fint,- nå har dem begynnt å få fjærdrakt, og har fått sine øyne, så dem kan ta en titt ut i den store verden som venter dem, men dem har jaggu også målføret iorden og vet å skrike ut hvis det skulle være noe.

Jeg tok idag den største av de to ungene opp idag, og måtte ta poden under nærmere øyensyn noe mora godtar at jeg gjør, og noe den lille også begynner å bli vant til at jeg gjør, så jeg benyttet anledningen til å ta to bilder av den.

Jeg bruker engangshansker når jeg tar i ungene, da er det sikkert noen som lurer på hvorfor ? jeg gjør det for å ikke sette igjen lukt fra hendene mine på ungene, setter man igjen lukt på ungene fra seg selv, så kan man rissikere at foreldrene forlater ungene, den sjansen tar jeg ikke,- og for det andre vil jeg ikke bli fosterfar på heltid, noe som medfører at jeg må fostre ungene opp,og gi dem mat hver 2 time i flere uker fremover, hele døgnet,- det har jeg ikke ork til  og ikke er det heller ikke særlig festlig å stå opp mitt på natta for å mate dem heller, kan jeg forestille meg.

Så jeg legger ut to bilder under her som er tatt idag av den eldste av de to ungene.

Fotograf: Sivert Krudtå 09.06.2010

Fotograf: Sivert Krudtå 09.06.2010

Så får vi se om 2-3 uker hvor stor den er blitt, men da har den fått fjærdrakten sin, og man ser hvordan den blir som stor…..men inntil videre får vi vente å se men spennende er det.

Nå har det Nymfeparakittparet mitt prøvd for andre gang å få avkom, noe som er forståelig – igår kom den første til verden, liten gutt eller lita jente, vet ikke…..men den stakkaren er bare 4-5 gram stor, og er dekket av gul dun, så den ser skikkelig ut som kylling

Jeg er spent på om det blir flere, håper det – selvom den er liten og svak enda, så har den kjeften i orden hehe rope på mamma kan den. Selvom kroppen er gul og fin, så er ikke munnpartiet like fint,- fordi dem klekkes til verden med ei skuffetann under, for at mora skal få mat i dem, den forsvinner ikke før etter ca 2 uker, da er nebbet som det skal være.

Legger ut noen bilder under her.

Antar dere ser den lille ligge mellom de andre eggene, bruker dem til å støtte seg selv opp litt. Moren er ute ei stund på dagtid, må få stelle seg litt og få i seg mat men ellers er det kun faren jeg ser til vanlig, når jeg ikke er å kontrollerer kassen, men jeg hører den lille godt her jeg sitter nå, så stemmen er iorden og ei urolig mor som ute litt.

Må innrømme at det skal bli spennende å se hva dette blir til, og om hun klarer å fø opp alle eventuellt, da dette pågår over nesten 3 mnd tid,- så det tar på ei stakkars mor å fø opp så  mange,- så i tilfelle hun ikke skulle klare med alle fire ( om det blir 4 ) så skal jeg kjøpe ei melkeblanding / melkeerstartning for fuglebarn idag, sånn for å være sikker på at jeg har mat til dem i hus, om det skulle hende noe – man vet aldri, da det er fugler man har med å gjøre, ikke mennesker.

Legger ut to bilder til, av foreldrene til de små.

Ei stolt mor

En stolt far

Men hvorfor må dem ha ei øgle ? Kan dem ikke gå til anskaffelse av ei katt eller en hund ? Eller gjøre som meg, ansaffe seg fugler ?

Jeg forstår godt at folk vil ha et kjæledyr, både som selskap hvis man bor alene, eller som en hobby på si, fordi man er glad i dyr og liker å holde på med det,- men det må gå an holde seg innenfor norgeslover selvom man vil ansaffe seg et kjæledyr, eller ?

En ting er å skaffe seg et kjæledyr, men må faktisk også legge til rette i huset for det også, slik at dyret / dyrene får et godt liv og kan leve noelunde slik det er ment dem skal leve, som f.eks med fugler eller ei øgle,- man må faktisk ha god plass, gjerne et eget rom som dem kan bruke.

Jeg kan gjerne bruke meg selv som eksempel. Jeg har 5 Nymfeprakitter, 2 jenter og 3 gutter,- og har et eget rom dem er på, og kan fly rundt om dem vil, og i tillegg har jeg to store bur som dem kan være i, og som dem søker til om natta,- men fortiden er dem i burene, fordi den ene hunnfuglen har lagt 4 egg, for at det paret skal få mest mulig ro og fred, så har jeg valgt å sette alle fem i burene sine inntil ungene er kommet og har vokst opp ( ca 2 mnd ) eller at det viser seg at eggen er tomme,- da kaster jeg dem. Men i utgangspunktet kan dem gjøre hva dem vil inne på det rommet, både fly og klatre, men jeg har måttet lagt tilrette for dette, slik at dem som fugler får et best mulig liv, og et liv som er mest mulig naturlig for dem, ikke for meg.

Legger ut noen bilder under,- så dere se noen av funglene mine.

Så jeg er litt overrassket over at ikke folk tenker mer på dyrene sitt ve og vel,- som f.eks den øgla som Per Sundnes og samboeren har hjemme, den skal ha et eget akvarium og tropisk / fuktig luft, og skal ikke være i ei stue eller på kjøkkenet, og for å lage det perfekte miljøet for ei slik øgle så koster det både penger og tid og plass, men alt tillater vi vel oss mennesker bare vi får ha kjæledyret innenfor husets fire vegger ?

Og dem er ikke leketøy eller til for at vi mennesker skal ha noe å vise frem for våre besøkende,- dette er faktisk egne individer, med både tanker og følelser, og har krav på et godt liv – da får vi mennesker som sørge for det, og ikke plassere dem på utstilling i en leilighet eller i stua.

Vg , Tv2 , Tv2 , Tv2 ,

Det er ser ut som hun er blitt godt tatt imot av den andre voksne, men la meg si det med engang, denne lutinojenta er ikke voksen, på langt nær, hun er bare 4 mnd. Men hun er temmelig selvstendig da, og har tilpasset seg godt,- så får vi se med tid og stunder om hun finner seg en make, skulle ønske det, flott jente.

Får legge ut to bilder av henne har, hun er svakt gul i hodet, og har en svak rødflekk på kinnet,- hun ser mer ut som ei hvit due,- og jaggu har målføret i orden, kan skremme en viss mann på flat mark

Jeg skal la henne bli godt kjent med de andre, og henne få bli kjent med omgivelsene før jeg prøver å sette henne sammen med en hanne, for å se på kjemien,- viktig at nymfer ha god kjemi seg imellom som partnere, da dem ikke bytter partner igjennom livet sammen,- men dør plutselig den ene parten i et forhold, så blir det annerledes, men dem skifter ikke partner sålenge dem begge lever, og det er grunnen til at man ikke skal skille to nymfeparakitter, uansett om det er to gutter, to jenter eller en av vært kjønn, da kan dem dø av sorg eller så kan man bli sittende igjen  med en nymfeparakitt som mistrives og gir skikkelig uttrykk for det også, ved å skrike mye eller bråke på annen måte, så det er følsomme fugler, og dem er lett å temme.

Så jeg må si jeg har underholdning, selvom dem ikke er i humør, dem freser til meg hvis kommer når dem ruger, vil absolutt ikke bli forstyrret, må ta det med smil. Men jeg tar dem ut av buret når dem ikke ruger, slik at dem får flyge og strekt på kroppen…

(Legg musa over bildet, så ser dere navnet på fuglen, og hvem er hva)

Hun har nå lagt 4 egg,- håper for deres del at hun ikke legger flere, dem skal trossalt mates og stelles til dem klarer seg selv, bare det tar enormt lang tid fra dem kommer ut av egget….og dem er ikke helt selvstendige før dem er ca 6mnd,- så foreldrene har lang tid å ta vare på dem, og mates mindre og mindre etter først 35-40 dager, så derfor håper jeg ikke det blir flere….

Idag så la hun egg nr 3, så det ser bra ut. Og hun har nå fått litt hjelp av en av guttene inne i kassen,- men jeg tviler sterkt på at han er faren til avkommet,- men vi får se, spennende er det uansett.

Så jeg legger ut 3 bilder,- av fruen sjøl, han fugelen som hjelper henne ( hvit/lysgrå) og av eggene – synes personlig når jeg ser ned på dem at dem er store til at hun er så liten, hun er er ikke mer enn 60 cm selv da, så jeg synes virket store

Men, blir det avkom – så har jeg kriterier for å selge dem – og det skal være mennesker som virkelig er glad i fugler og som inntressert i fugler og som bryr seg om dem,- det er trossalt levende skapninger med følelser og alt – og dem blir temmelig gammel også. Gjennomsnittsalder på mellom 15-20 år og den eldste registererte av denne arten var 31 år i USA, så man tar på seg et stort ansvar for mange år. Men……ansvar er en ting,- men du får en ekstremt god venn og kamerat hvis du tar deg tid til den og bryr deg om den – da vil den fotfølge deg gjennom dagen når du er hjemme, og er lett å få tam om du gir fuglen litt tid over noen dager….

Nå har seg slik at Dronningen min har begynnt å legge egg, la sitt første idag – da må det finnes 1 pappa til avkommet som er påtur – hvis ikke mine Nymfeparakitter har startet med partnerbytte og 3 kant på si her om natta….. noe som vil overrasske meg veldig.

Uansett så vet jeg hvem moren er,- det er denne damen her under ….

Så ut ifra hvor stor huner i bakkroppen så tror jeg hun kan legge mange egg, og få mange avkom nå..ser slik ut. Så jeg holder meg borte fra kassen inntil videre,- men kan sjekke og få tatt noen bilder når det passer og hun er ute av kasse og på litt avstand fra kassen – ellers blir jeg vel bitt til blods hvis jeg kommer med fingrene nedi kassen mens hun er der…

Her på bildet er ihvertfall en av de mulige fedrene – så spørs hvem som er faren da….dem bor nå sammen alle 4, og alle går godt sammen. Så det ser ut som Dronningen har det som det som den berømte blommen i egget,- et mannfolk til vært sitt bruk *ler* Så får tiden vise om det blir avkom ut av dette da,- får da håpe det, vært morsomt for fruen sin del ihvertfall…nå vurderer jeg å la kameraet gå hele døgnet fra ikveld av, kan sees på min LIVE side her på bloggen,- så kan folk på fuglene når dere vil,- men jeg må se hvordan dem er i humøret ikveld

Professor Drøvel & Dronningen

Einstein og Snehvit

Dronningen ( som på øverste bildet )

Lille pia mi, som heter og lyder navnet Snøhvit. Ser på meg om morgenen og synger og er glad for at jeg kommer inn til henne og de 3 andre Nymfeparakittene hver morgen, hun sliter med sitt dårlige øye, det er enten betennelse eller allergi, men uansett har jeg startet ei behandling av øyet for betennelse, noe dyrlegen anbefalte. Men det er jo sååååå forbanna vondt å se på at hun plages med øyet og det vondt å gi henne denne salven og øyedråpene som hun misliker såååå sterkt…jeg vil jo bare være snill og hjelpe henne, men det gjør meg vondt for det, kanskje mest av redsel og frykt for at hun mister øyet eller blir blind eller at hun dør….hva vet jeg. Jeg er redd, merker det. Vil ikke miste lille søte og snille pia, er jo såå glad i henne og de andre…..så nå spiller jeg musikk for henne og de andre, da slapper dem av og koser seg og jeg ser dem nyter rolig og avslappende musikk.

Vet det mange av oss mennesker som har kjæledyr av et eller annet slag, jeg for min del har ei katt og Nymfeparakitter ( fugler), Nymfeparakitt paret jeg har er nå ca 3,5 mnd gammel.
Jeg har brukt å ha dem løs og la dem flyge fritt flere timer per dag, noe jeg synes dem fortjener. Det er noe spes med gutten i det parret, det virker som han tenker mye, da han bruke å sitte å se seg mye rundt og studere ting, veldig inngående enkelte ganger.

Jeg fikk meg en skikkelig overrasskelse i dag av nymfegutten først og så jenta etterpå. Jeg har brukt å ha som vane å slippe dem løs gjennom døra på buret, sånn i 10-11 tiden på formiddagen og latt dem være løs i noen timer, før jeg tok dem tilbake i buret etter noen timer, slik at dem fikk seg mat, det er jo trossalt ikke voksne Nymfeparakitter da. Men hva gjorde gutten ( Einstein ) i dag?? Jo da, jeg hadde glemt å åpne døra på buret, plutselig ser jeg han setter nebbet borti låsen på døra, og jaggu åpnet han ikke døra sjøl gitt og fløy ut, og frøkna fulgte etter.
Husk, dem er 3,5 mnd gammel. Jeg må si at jeg ble temmelig overrassket og satt ut. Så der lærte jeg enda en ting, aldri å undervurdere fugler og dyr, dem kan og forstår mer enn vi mennesker tror.
Så jeg måtte bare feste burdøra, og så dro dem tilbake når dem sjøl vil. Enkelt. Ikke nok med at Einstein lukket opp døra og kom seg ut, men han lærte det til dama si også, så jeg må si at jeg har hatt en innholdsrik dag, og morsom dag.

Jeg oppdaget i dag at hun hadde vondt i et øye, det var hovent og stygt, så si igjen klistret. Så jeg måtte ringe dyrlegen. Jeg fikk øyedråper på resept, og beskjed om å skylle først med saltvann. Alt dette var greit, og det gledet meg at dyrlegen kunne hjelp meg og min lille Snøhvit.

Men, så kommer den delen hvor vi mennesker tror vi er sååå smarte, og inkludert meg selv. Jo da, jeg tok frem medisinen og saltvannet når jeg kom hjem, og gjorde meg klar til å behandle Snøhvit sitt øye, travel hadde jeg det. Ville jo selvfølgelig at pia skulle bli fort bra igjen.
Og min travelhet, så stikker jeg bare hånda inni buret og tar tak i frøkna, omtrent som om hun forstod at jeg skulle hjelpe henne og gi henne medisin. Jo da, frøkna blir jo selvfølgelig livredd, og gjør jo det som er naturlig for en redd fugel, biter. Og hun kan bite – det kan jeg love. Hun beit seg skikkelig fast i fingeren, så blodet sprutet og far måtte bare slippe….noe frøkna selvfølgelig var glad for, for dette ville hun ikke være med på.
Resultatet ser dere her på bildet, halve fingeren i plaster og frøken som sitter i buret å ser temmelig fornøyd ut med resultatet….*smiler*

Så det er ikke bestandig vi mennesker tenker like smart og like lurt, selv om vi tror det….men i kveld ser øyet hennes mye bedre ut, så det går nok rett veien dette, da er jeg fornøyd….